Creating filtered version of banner image.

Nettavisen.no

Saksofonisten, og mye annet, Ivan Mazuze kommer opprinnelig fra Mosambik, men har vært bosatt i Norge i en årrekke. Her fortsetter han å viske ut unødvendige musikalske grenser.

Mazuze har ved tidligere møter fortalt oss at han er en musikant med en svært så brei innfallsvinkel til det å skape musikk. Den oppfatninga blir det absolutt ikke rokka ved i forbindelse med hans ferskeste visittkort «Moya», som betyr ånd eller sjel på hans lokale språk.

 

Jeg hadde dessverre ikke anledning til å høre Mazuze under årets Oslo Jazzfestival, men mange runder med «Moya» kjennes som en fin erstatning.

Her har Mazuze, som i tillegg til å spille ymse saksofoner, også trakterer fløyte, perkusjon pluss at han også synger, skrevet og arrangert all musikken. Hans har sjølsagt henta inspirasjon fra sitt opprinnelige kontinent Afrika, men også Asia og Norge og norsk folkemusikk blir avlagt personlige besøk.

Med et kjerneband bestående av Olga Konkova på tangenter, Per Mathisen på basser og Raciel Torres på trommer, er reisefølget i de aller beste hender - hender som sørger for at musikalske dører med melodiske og rytmiske røtter i ymse verdenshjørner åpner seg.

Når Mazuze i tillegg har innkalt Sidiki Camara på perkusjon, Ibou Cissoho på kora, Sanskriti Shrestha på tablas og vokal, Bjørn Vidar Solli på gitar og Hanne Tveter på vokal - hun har også skrevet teksten på «norske» Lunde - så forteller det oss at her er mulighetene mange og de benyttes da også på et herlig vis. Besetninga varierer fra spor til spor og to av spora er også spontane duetter med henholdsvis Cissokho og Konkova.

Musikken til Ivan Mazuze er både livsbejaende og samtidig høyst personlig. Den er av typen som bryter ned grenser og som bør sørge for at mennesker fra de fleste kanter av kloden forstår hverandre bedre.Det er i alle fall lov å håpe.